• Se programm for Lillehammer KFUK-KFUM-vandrere her ►

 

Vandrerprogrammet

Når speiderne blir vandrere endrer strukturen på programmet seg en hel del. Det er i vandreralderen speiderne drar på turer alene med patruljen og det stilles nå krav til at speiderne kan ting som kreves for å lede seg selv og en patrulje. Vandrerne har et gradsprogram delt opp i fire deler som de følger. For å fullføre en grad skal vandreren ha vært gjennom praktiske krav knyttet til temaer innenfor våre fem verdier. Kravene kan gjennomføres felles i patruljen slik at de eldre som har en høyere gra kan instruerer og lære de yngre hvordan ting gjøres.

Vandrerne har også aktivitetsmerker og her finnes det også ekspertmerker for de som er spesielt interesserte. En del av aktivitetsmerkene er med i gradsprogrammet men man kan også ta alle aktivitetsmerker utenfor gradsprogrammet.  

Her finner du alt program for vandrere som finnes i aktivitetsbanken.

Gradsprogrammet for vandrere

Gradsprogrammet skal sikre at du som vandrer får nye utfordringer og lærer nye ting. Man begynner med å ta aspirantgraden, før man går over til bronsegraden og så sølvgraden. Høyest henger gullgraden. 

På alle gradene jobber man med temaer innenfor våre fem verdier. Noen punkter er obligatoriske, mens andre punkter gir deg valgfrihet. En god del vandrermerker og ekspertmerker for vandrere er en del av gradsprogrammet som obligatoriske eller valgfrie krav. 

Gradsprogrammet for vandrere finner du her. 

Førerpatruljen for alle i ungdomsskolen

Førerpatruljen består av alle vandrere som går i ungdomsskolen, og de voksne lederne for vandrertroppen. Førerpatruljen er et organ for planlegging av arbeidet i patrulje og tropp og for opplæring av patruljeførere (PF) og patruljeassistenter (PA). Hvis det finnes PF eller PA som er yngre enn ungdomsskolealder, så kan også de være medlemmer av førerpatruljen.

Ledertrening er hovedfokuset for vårt arbeid i ungdomsskolealder. Vandrere i ungdomsskolealder skal få veiledning og praksis på ulike lederoppgaver.

Lederpraksis

Den viktigste praksisen for mange i denne aldersgruppen er oppgaven som PF eller PA. Av ulike grunner passer det ikke alltid at alle i denne alderen er PF eller PA. Det er ekstra viktig at vandrere i ungdomsskolealder som ikke er PF eller PA får prøve seg i andre lederoppgaver.

Det kan være andre lederoppgaver i:

  • I troppen, f.eks. være med å planlegge troppstur med troppsleder.
  • I patruljen, f.eks. lede enkeltinstruksjoner, lede patruljens arbeid med et merke/prosjekt, være med å planlegge patruljetur el.l.
  • I andre enheter, f.eks. ved å lede aktiviteter for yngre speidere på møter eller turer.
  • I gruppen, f.eks. ved å ha lederoppgaver på en gruppetur.

Speiderstigen sine mål for vandrertiden er todelt. Mens målene for mellomtrinnet i stor grad handler om å tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom praksis, så legges det mer vekt på lederoppgaver i målene for ungdomsskolen. Dette gjenspeiler seg også i gradssystemet der sølv-og gullgraden legger til rette for et fokus på ledertrening. Det er viktig at speiderne gjennom førerpatruljen får mulighet til å påvirke innholdet på troppsmøtene/troppsturene. Det er viktig at de får tid og veiledning til å planlegge sine egne patruljemøter/patruljeturer.

Lederveiledning

Det er viktig at arbeidet i førerpatruljen gir både kunnskap og erfaringer som gjør medlemmene til bedre ledere. Egne turer, kurs og opplevelser for førerpatruljen anbefales sterkt. Dette styrker også det sosiale fellesskapet og gjøre det attraktivt å forbli i speideren. Instruksjonsteknikk, sikkerhetsarbeid, gruppedynamikk og ledelse bør være tema for førerpatruljen.

En viktig del av ledertreningen for førerpatruljen er hjelp til å bli bevisstgjort på hvilke verdier man synliggjør gjennom sin ledelse. Arbeidet i førerpatruljen bør inviterer speidere og ledere til en egenrefleksjon rundt egen lederstil. Hva betyr KFUK-KFUM-speidernes fem verdier for min lederoppgave? Hva betyr fellesskap i praksis når vi planlegger våre turer og møter? Er mål som grader og merker blitt viktigere enn at alle får være med? Er det rom for å gjøre feil i vår patrulje? Opplever alle patruljemedlemmene aktiviteter som gir dem erfaringen av å mestre? Hvordan blir kristen tro synlig som verdi på våre samlinger som noe mer enn en andakt?  Hvordan håndterer vi uenighet? Hvordan er det å komme ny i vår patrulje? Hva gjør vi når vi ser noen bli holdt utenfor eller mobbet?

En viktig del av ledertreningen er at man får tilbakemeldinger som man kan vokse på. Veiledningen av førerpatruljen skal ha fokus på det speideren lykkes med. Ros må gjerne gis når andre hører på, mens utfordringer bør tas en til en. Vær konkret, enten det er snakk om ros eller utfordringer. Det hører til veiledning som metode at man ikke gir speiderne detaljerte instrukser om hvordan de skal løse sine oppgaver. I stedet må man legge vekt på å stille spørsmål som kan hjelpe dem til å finne løsninger i fellesskap. Graden av støtte og styring i veiledningen må tilpasses den enkelte situasjon og den enkelte speider/gruppe.

Fellesskap og glede

Ungdomsskolen er en tid der speiderne er i enorm utvikling i både kropp og hode. Det kan til tider være utfordrende. Mye energi går med til å forholde seg til at kroppen forandrer seg, finne ut hvem man er, hva man tror på og mener om ulike ting. Mange opplever også et stort press fra skolen og andre fritidsaktiviteter. Det er viktig at lederne og fellesskapet i førerpatruljen er lydhøre for den enkeltes behov. Dette er en tid der speiderne er et sted i livet der man naturlig opplever en sterk personlig utvikling, og speiderarbeidet kan bidra inn i denne prosessen. I dette er det viktig å holde fast på at speiding også skal være gøy og skje i et fellesskap som har plass til hele oss.