• Se programm for Lillehammer KFUK-KFUM-familiespeiding her  
 



Om familiespeiding

Familiespeideren henvender seg i stor grad til familier med barn i alderen 3–6 år. Å jobbe med barn i førskolealder er en spennende pedagogisk utfordring. Likeså mye som alder må man ta hensyn og utgangspunkt i de ulike deltakernes modnings- og utviklingsnivå. Utviklingen går både i ekspressfart og i rykk og napp. En treåring kan være som en femåring og omvendt. Førskolebarn har etter hvert god kontroll på bevegelsene sine og blir tryggere på å uttrykke ønsker og behov. Det er i denne perioden barna lærer seg å hoppe og hinke, plystre, klatre, gripe en liten ball, knipse og kanskje svømme og sykle. Barna er nysgjerrige og liker nye utfordringer. Gi dem tid til å forsøke selv enten på praktiske eller verbale oppgaver.  Tid er viktig. Bruk tid og gi god støtte i stedet for å overta utfordringen. I perioder med stor kroppslig vekst kan de motoriske ferdighetene tilsynelatende gå tilbake. Barnet har ikke den samme kroppsbeherskelsen som tidligere, det snubler, dulter borti, kan ødelegge ting og er ikke venner med motorikken. Dette kan føre til tap av selvtillit. Ros, oppmuntring og tid til å prøve igjen er viktig. Når man skal tilpasse og legge opp til aktivitet kan man si at barn generelt lærer best gjennom lek og aktivitet. Når barn er aktive og får bruke hele seg med kropp, fantasi og eksisterende kunnskap kan de holde på lenge med en oppgave. Det er viktig å være konkret både i fortelling og instruksjon og vis gjerne eksempler. Nye utfordringer som knyttes opp mot allerede kjent kunnskap er lettere å ta inn.

Med familie mener vi voksne og barn sammen. Det er ikke nødvendig at den/de voksne er foresatte til barna i gruppen. De voksne kan være besteforeldre, tanter, onkler, faddere eller andre. Det viktige er at det er en trygg relasjon mellom voksne og barn og at de har lyst til å være speidere sammen.

Møteform og organisering

Hver gruppe må velge når det passer for dem å holde møter. Noen velger å møtes i kirken på søndag og deretter gå på tur. Andre steder vil dette være vanskelig rent praktisk. Kanskje vil lørdag tidlig ettermiddag passe for mange? Noen vil også synes at det er bedre å møtes en ettermiddag. Da kan man ta middagen
sammen i skogen. Særlig for de voksne er det fint å komme seg ut på en hverdag.
 
Vi mener det er passe å møtes annen hver uke. Blir det sjeldnere mister man lett kontinuiteten i arbeidet. Særlig den som er borte en gang vil oppleve det som veldig sjelden hvis det legges opp til møte kun en gang pr måned.
 
Gruppen bør ha en ansvarlig leder som eventuelt kan delegere noen oppgaver til de
andre familiene. Man kan også tenke seg at man planlegger møtene sammen og at det går på omgang å lede møtene. Også da bør en fast person være ansvarlig for gruppen. Det kan være lurt å ha en struktur for møtene. Forslag til et «møtehjul» og et planleggingsark finner dere bak i heftet. Her finner dere også et forslag til en terminliste. Hvis dere lager det har alle en oversikt over hva som skjer fremover.